RÅD OG VEILEDNING

Hacking // Dataangrep

De fleste bruker begrepet hacking når de snakker om eller refererer til diverse typer dataangrep. Ordet har blitt fryktelig stigmatisert og har derfor skapt nok en tjukk vegg som voldsutsatte kræsjer i når de uttrykker bekymring for, eller mistenker, at de har blitt utsatt for hacking av voldsutøver.

Både befolkning og systemansatte lider av et låst tankesett og manglende kunnskap om digital vold og IT generelt. Å bli utsatt for hacking som privatperson blir sett på som høyst usannsynlig og har derfor fått en ufortjent tilknytning til psykiatri og mental sykdom. Dette er en stigma som dagens samfunn er nødt til å eliminere.

Å utføre store dataangrep er komplisert og kan ikke impulsivt utføres av noen som man gjerne anser som “mannen i gata” – men det finnes likevel svært mange menn i gata som har lang fartstid og høy kompetanse på IT og dataangrep. Det er dog ikke veldig vanlig at et voldsoffer blir utsatt for store, langstrakte og komplekse datangrep, men det skjer. Og kanskje oftere enn man skulle tro.

Det som derimot er langt mer normalt og nesten forventet i dag er diverse andre former for digital stalking og hacking. Det finnes mange metoder og muligheter som tillater en voldsutøver med normal IT-kompetanse, å overvåke et voldsoffer.

Hacking-type

Metode

Nødvendig IT-kompetanse

Social Engineering

Kjennskap/tilgang til offerets passord, koder og privatliv

Ingen

Applikasjoner

Tilgang til offerets digitale enheter, passord, koder og privatliv

Ingen til noe, avhenging av metode

Omfattende dataangrep

Kjøpt tjeneste fra cyberkriminelle

Professionell

Metoder og muligheter // Digital stalking

Hvilken metode voldsutøver bruker for å overvåke offeret avhenger av flere faktorer knyttet til voldsutøver, som;
økonomi, kompetanse, nettverk, motivasjon og ønsket utfall av overvåkningen.

Målrettet passordgjetting
Utnytting av intimkunnskap om offerets liv, som barnas navn, fødselsdatoer, kjæledyr, etc..

Lagrede passord
Dersom du har lagret et eller flere passord digitalt og voldsutøver på noe tidspunkt har hatt fysisk tilgang til dine enheter, enten godkjent av deg eller deg ubevisst, kan denne informasjonen misbrukes.

Stalkerware

Dersom voldsutøver på noe tidspunkt har hatt fysisk tilgang til dine enheter, enten godkjent av deg eller deg ubevisst, kan personen ha lastet ned apper som muliggjør overvåking av telefonen din.

Eksempler på apper:

mSpy
En av de mest utbredte appene som gir full tilgang til tekstmeldinger, anropslogger, GPS-posisjon og sosiale medier.

FlexiSPY
Et svært avansert verktøy som i tillegg til vanlig sporing kan avlytte eller ta opp telefonsamtaler live, samt aktivere mikrofonen på telefonen for å avlytte rommet.

SpyBubble // Hoverwatch
Apper som i skjul logger tastetrykk (keylogging), sporer lokasjon og tar skjermbilder av meldinger i apper som Snapchat, WhatsApp og Messenger.

TheTruthSpy
En app som har vært involvert i store datalekkasjer, men som gir installatøren fjerntilgang til bilder, kamera og historikk.

Sideloaded apper (spesielt Android)
Apper som lastes ned utenom offisielle butikker (Google Play / App Store). Forskning viser at uoffisielle apper som Spy Tracker eller SMS Tracker bevisst skjuler sin egen tilstedeværelse for å spionere.

Foreldrekontroll

Misbruk av apper som opprinnelig er laget for å gi foreldre kontroll over barns digitale aktivitet.

Eksempler på apper:

Life360
En svært populær app for familiedeling av posisjon. Hvis en partner tvinger offeret til å ha denne aktiv, eller i skjul legger offerets telefon til i en “sirkel”, gir den sanntidsvarsler om nøyaktig hvor personen befinner seg, kjørehastighet og lokasjonshistorikk.

Find My Kids // MamaBear
Apper laget for å spore barn, men som også har funksjoner for å lytte til lyden rundt telefonen i sanntid.

Qustodio // Bark
Omfattende verktøy for foreldrekontroll som overvåker nettsøk, blokkerer innhold og rapporterer om mistenkelig tekstaktivitet.

Google Family Link // Apple Skjermtid (Family Sharing)
Operativsystemenes egne innebygde systemer. Hvis overgriperen har satt opp offerets telefon som et “barn” i en familiedeling, kan de spore lokasjon, se app-bruk, og til og med låse telefonen eksternt.

Ikke-skjulte apper

Dersom voldsutøver har passordene dine kan personen følge med på deg gjennom f.eks. treningsapper som FitBit, Strava, Garmin, Connect, osv..

I noen tilfeller har voldsutøver penger, kriminelle bekjentskap, er selv kriminell, og/eller innehar kompetanse til å utføre dataangrep selv.

Kjøpt tjeneste av cyberkriminelle

Det finnes cyberkriminelle grupper i Norge hvor det er mulig å kjøpe dataangrep og overvåkning av andre menneske

Denne type angrep gir bakmenn tilgang til å bruke telefonen som en overvåkningsenhet hvor de kan se og høre offeret gjennom kameraene, mikrofonen, telefonsamtaler, SMS, samtlige passord og koder, og alt en selv kan se og gjøre på enheten, m.m..

Dette blir for det meste gjennomført når det er snakk om at endelig utfall skal være dr*p. Telefoner blir da utsatt for kompliserte dataangrep som f.eks. DoS og Remote Code Execution. Dette gir den kriminelle siden fullstendig tilgang og 100% styring av offerets telefonsystem og kan operere/manipulere den til sin fordel.

Metoder

  1. Zero-Click-angrep
    Angriperen utnytter ukjente sikkerhetshull (zero-day sårbarheter) i operativsystemet eller i populære apper. Målet mottar en usynlig melding via for eksempel Apple iMessage eller et ubesvart anrop på WhatsApp. Telefonen begynner automatisk å laste ned og prosessere den skjulte koden med en gang meldingen eller anropet ankommer. Offeret merker ingenting, varselet dukker aldri opp på skjermen, og loggen slettes automatisk etterpå.
  2. Network Injections (Nettverksmanipulering)
    Dette skjer over mobil- eller internettnettverket uten at offeret samhandler med telefonen. Angriperen bruker spesielle basestasjoner (rogue base stations / “IMSI-catchere”) i nærheten av offeret, eller kompromitterer den lokale internettlinjen. Når offerets telefon prøver å laste inn en helt vanlig, ukryptert nettside, blir datatrafikken avskåret. Angriperen injiserer den ondsinnede Pegasus-koden direkte inn i nettverksstrømmen, slik at telefonen infiseres i bakgrunnen.
  3. One-Click (Tradisjonell phishing)
    Målet mottar en SMS, e-post eller melding på sosiale medier med en skreddersydd og manipulerende tekst (spear-phishing). Meldingen inneholder en lenke. Hvis offeret klikker på lenken, blir de omdirigert til en nettside som i bakgrunnen utnytter sårbarheter i nettleseren og installerer programvaren.
  4. Fysisk installasjon
    Dersom angriperen har fysisk tilgang til telefonen i noen minutter kan det installeres manuelt. Så snart koden er lastet ned via en av disse metodene, utfører en automatisk “jailbreak” (på iPhone) eller “rooting” (på Android). Dette omgår alle telefonens innebygde sikkerhetsbarrierer og gir bakmennene full administrative rettigheter – alt uten at offeret har godkjent en eneste tillatelse.

Tegn på at du har blitt utsatt for et omfattende dataangrep

Det er som regel ikke store tegn på et omfattende dataangrep da det er designet for å vekke så lite mistanke som mulig. Dersom man er oppmerksom kan man likevel oppleve ting som:

  • Det virker som at noen andre enn deg selv gjør endringer på enheten
  • Innstillinger du gjør går tilbake igjen (f.eks. du slår av lokasjonsinnstillinger, og endringene ikke blir værende)
  • Batteriet utlades i rekordfart
  • Skjermen lyser/blinker uten at du er i nærheten av den
  • Innhold i SoMe/nettprofilene dine blir slettet eller endret
  • Design, farger, bakgrunn, endrer seg
  • Dårlig kvalitet i telefonsamtalene
  • Treg hastighet
  • Høyt dataforbruk
  • Uvanlige tekstmeldinger
  • Uforklarlige lyder under telefonsamtaler

Dersom du har blitt utsatt for spyware, kan du oppleve følgende:

  • Batteriet utlades i rekordfart
  • Skjermen lyser uten at du er i nærheten av den
  • Innhold i SoMe/nettprofilene dine blir slettet eller endret
  • Design, farger, bakgrunner, endrer seg
  • Treg hastighet
  • Høyt dataforbruk
  • Uvanlige tekstmeldinger
  • Uforklarlige lyder under telefonsamtaler


Dersom du har blitt utsatt for misbruk av foreldreapper, kan du oppleve følgende:

  • Du finner apper du ikke husker å ha lastet ned
  • Det dukker opp ikoner på startskjermen eller i app-biblioteket som du ikke har installert selv
  • Konstante lokasjonsvarsler og aktiv GPS
  • Posisjonsikonet (pilen øverst på skjermen) lyser eller blinker nesten konstant, som betyr at en app sporer deg i sanntid
  • Begrenset tilgang til innstillinger
  • Du oppdager at du plutselig ikke får lov til å endre på personverninnstillinger, slette apper eller slå av posisjonstjenester
  • Telefonen kan si at den er “administrert av en organisasjon/forelder”.
  • “Profiler” installert på telefonen (spesielt iPhone): Under Innstillinger > Generelt > VPN og enhetsstyring ligger det konfigurasjonsprofiler eller MDM-sertifikater (Mobile Device Management) som gir en annen konto full kontroll over telefonen
  • Blokkerte nettsider eller apper
  • Du får plutselig feilmeldinger eller “tilgang nektet” når du prøver å besøke helt vanlige nettsider, eller du merker at apper låser seg etter en viss tids bruk (skjermtid-restriksjoner)
  • Du får ikke slå av Wi-Fi eller Bluetooth: Noen foreldreapper tvinger disse funksjonene til å være påkrevd for å sikre nøyaktig sporing. Hvis du prøver å skru dem av, slår de seg automatisk på igjen etter kort tid.

Sosiale tegn

Ved siden av det tekniske er det sosiale aspektet; du vil med stor sannsynlighet oppleve at voldsutøver, venner, familie og/eller bekjente av deg og/eller av voldsutøver, vet ting om deg, barnet ditt eller annen personlig informasjon som personen(e) ikke skulle kunne vite.

Denne informasjonen kan nå deg i drypp over lengre tid, i en diskusjon, samtale, gjennom rykter, i en rettssak, barnefordelingssak, i en bekymringsmelding, osv..

Gå gjennom appene dine og se etter apper du ikke har installert.

Dersom du finner noe du ikke husker å ha lastet ned og ikke vet hva er; inspiser appen og finn ut av hva den gjør og hvorfor den er der

Hvis du finner en stalking-app, eller en foreldreapp som du ikke selv har kontroll over:

  • Ta screenshots/screen recording av appen og innholdet
  • Slett appen
  • Reset telefonen/tilbakestill til fabrikkinnstillinger
  • Bytt alle passordene dine
  • Lag passord som: “P94fg4!h7xLb”
  • Ikke lagre noen av de nye passordene på enhetene dine
  • Skriv ned passordene dine på en lapp som du har på et hemmelig sted hjemme

Hvis du oppdager disse tegnene mens du bor med voldsutøver og frykter at konsekvensene kan bli alvorlige, må du ta stilling til hvorvidt du skal vente med å slette appen og kjøre en fabrikkinnstilling, eller om det er trygt å gjøre det med en gang.

Hvis du vil være 100% sikker på at overvåkningen er avsluttet må du følge stegene under i Løsning // Omfattende dataangrep

Har du blitt utsatt for, eller mistenker at du er under et omfattende dataangrep må du:

  1. Kjøp deg ny telefon og digitale enheter
  2. Slå den av og la den være avslått
  3. Ikke kast utsatt(e) enhet(er)
  4. Kjøp deg ny telefon/enhet
  5. Lag deg en ny Apple-ID/account
  6. Slutt å bruke alle SoMe-profiler knyttet til utsatt nett-ID
  7. Lag deg nye nettprofiler og mailadresse
  8. Lag helt nye, upersonlige passord (som “P94fg4!h7xLb”)
  9. Bytt passordet på WiFi-nettverket ditt
  10. Ikke knytt gammel nett-ID med nye profiler/ny Apple-ID
  11. For å være helt på den sikre siden vil det også være smart å få seg et nytt telefonnummer
  12. For å være helt på den sikre siden vil det også være smart å få seg et nytt WiFi-anlegg.

Hvorfor du ikke skal slette eller kaste utsatt enhet(er)

Man vet ikke hvor omfattende ting er,eller hva som kan komme til å skje i fremtiden. Derfor skal du beholde enheten(e) som bevismateriale. Dersom du tilbakestiller og sletter enheten vil dette også slette eventuelle angrep. Du kan i teorien fortsatt bruke angrepne enheter etter at du har skaffet deg nye, men dette vil da innebære at all digital bevegelse blir lagret og overvåket av bakmenn.

Lignende tema