RÅD OG VEILEDNING

Tegn på vold og overgrep hos barn og unge


0–2 ÅR — SPEDBARN OG SMÅBARN

Fysiske tegn

  • Uforklarlige blåmerker, særlig på hode, ansikt, ører, hals, rygg, mage, rumpe eller andre bløtdeler.
  • Blåmerker hos barn som ikke er mobile.
  • Gjentatte skader uten en plausibel forklaring.
  • Brannskader eller merker etter gjenstander.
  • Bittmerker.
  • Brudd eller skader på ulike tidspunkt.
  • Hevelser.
  • Sår eller rifter.
  • Hodeskader.
  • Uvanlig slapphet etter mulig vold.
  • Irritabilitet eller unormal søvnighet.
  • Vanskeligheter med å spise eller plutselig manglende matlyst.
  • Vanskeligheter med å suge eller spise.
  • Oppkast uten klar forklaring etter mulig hodeskade.
  • Dårlig vekst eller manglende vektøkning.
  • Gjentatte infeksjoner eller ubehandlede helseproblemer.
  • Søvnforstyrrelser.
  • Gjentatte utslett eller andre fysiske plager der omsorgen samtidig virker mangelfull.

Blåmerker hos et ikke-mobilt spedbarn er spesielt viktig å reagere på, fordi slike barn normalt ikke får blåmerker gjennom vanlig lek og bevegelse.

Fysisk atferd

  • Skvetter kraftig ved plutselige bevegelser.
  • Trekker seg unna når en voksen nærmer seg.
  • Blir stiv eller anspent når en bestemt voksen tar på barnet.
  • Fryser eller blir uvanlig stille.
  • Gråter intenst når en bestemt person kommer.
  • Blir svært urolig ved stell eller berøring.
  • Reagerer uvanlig sterkt på høye stemmer.
  • Vanskelig å trøste.
  • Virker redd for å gjøre «feil».
  • Overdrevent lydig eller passivt.
  • Uvanlig lite utforskende.

Emosjonelle tegn

  • Sterk separasjonsangst.
  • Eller det motsatte: barnet virker merkelig lite opptatt av å søke trøst hos forelderen.
  • Manglende trygg tilknytning.
  • Uvanlig engstelig.
  • Uvanlig irritabelt.
  • Store humørsvingninger.
  • Virker følelsesmessig avflatet.
  • Vanskelig å regulere følelser.
  • Søker ekstremt mye kontakt med andre voksne.
  • Kan være uvanlig tillitsfullt eller «klamre seg» til fremmede.

Emosjonell mishandling hos de yngste kan blant annet vise seg som passivitet, tilbaketrekning, manglende respons på omsorgspersonen og utviklingsforsinkelse.

Mental/kognitiv utvikling

  • Forsinket språk.
  • Forsinket motorisk utvikling.
  • Tap av ferdigheter barnet tidligere hadde.
  • Vansker med problemløsning.
  • Uvanlig lav utforskning av omgivelsene.
  • Vansker med oppmerksomhet og regulering.
  • Regresjon, for eksempel at barnet plutselig begynner med atferd det tidligere hadde vokst fra.

Traumereaksjoner hos barn 0–5 år kan blant annet omfatte søvn- og spiseproblemer, tilbaketrekning, intens separasjonsangst, utrøstelig gråt, regresjon, nye frykter og økt aggresjon/impulsivitet.

Tegn spesielt for seksuelle overgrep

  • Uvanlig rødhet, sårhet eller hevelse i underliv/anus.
  • Blødning.
  • Uforklarlig utflod.
  • Smerter ved vannlating eller avføring.
  • Gjentatte urinveisinfeksjoner.
  • Plutselig sengevæting eller tilgrising etter at barnet var ferdig med bleie/toaletttrening.
  • Uvanlig seksualisert atferd.
  • Seksuelle handlinger eller språk som ikke passer utviklingsnivået.
  • Sterk motstand mot stell eller bading.
  • Frykt for en bestemt voksen.
  • Uvanlig reaksjon på berøring.

Seksuelle overgrep gir ofte ingen synlige fysiske skader, så fravær av fysiske funn utelukker ikke overgrep.


3–5 ÅR — BARNEHAGEALDER

Fysiske tegn

  • Gjentatte uforklarlige blåmerker eller skader.
  • Skader som ikke passer med forklaringen.
  • Skader som gjentar seg på samme type steder.
  • Brannskader, bitt eller merker etter gjenstander.
  • Søvnproblemer.
  • Mareritt.
  • Magesmerter.
  • Hodepine.
  • Forstoppelse.
  • Endringer i appetitt.
  • Sengevæting etter at barnet tidligere var tørt.
  • Tilgrising/avføringsuhell.
  • Generell kroppslig anspenthet.

Fysisk atferd

  • Fryser når forelderen blir sint.
  • Gjemmer seg.
  • Forsøker å forutse forelders reaksjon.
  • Blir ekstremt forsiktig.
  • Skvetter ved høye stemmer.
  • Trekker seg unna fysisk kontakt.
  • Eller søker overdreven fysisk kontakt.
  • Blir aggressivt mot andre barn.
  • Slår, biter eller sparker andre.
  • Ødelegger ting.
  • Gjentar voldelig lek.
  • Later som om dukker/bamser blir slått eller straffet.
  • Beskytter en bestemt forelder.
  • Blir svært opptatt av at andre ikke skal bli sinte.

Emosjonelle tegn

  • Sterk frykt for å gjøre noe galt.
  • Overdreven skyldfølelse.
  • «Jeg er slem».
  • «Det er min feil».
  • Lav selvtillit.
  • Mye angst.
  • Sterk separasjonsangst.
  • Uvanlig tristhet.
  • Følelsesmessig avstengthet.
  • Store raserianfall.
  • Plutselige humørsvingninger.
  • Uvanlig likegyldighet.
  • Sterk lojalitet til en forelder selv når forelderen skader eller skremmer barnet.
  • Frykt for å si noe som kan gjøre forelderen sint.

Mental/kognitivt

  • Konsentrasjonsvansker.
  • Vanskeligheter med lek og fantasi.
  • Språklig forsinkelse.
  • Regresjon.
  • Vanskeligheter med å regulere impulser.
  • Vansker med å forstå eller uttrykke egne følelser.
  • Uvanlig kunnskap om voksne temaer.
  • Gjentar voksnes uttrykk eller forklaringer ordrett.

Små barn kan også bruke ord og uttrykk som speiler det de hører hjemme, inkludert svært seksualisert språk eller uttrykk som ikke passer alderen.

Seksuell vold/overgrep

  • Seksualisert lek som er langt over det som er utviklingsmessig forventet.
  • Seksualiserte ord eller beskrivelser barnet ikke burde kjenne.
  • Forsøk på å involvere andre barn i seksuelle handlinger.
  • Seksuell kunnskap som virker hentet fra voksenverdenen.
  • Sterk frykt for å være alene med en bestemt person.
  • Motstand mot bleieskift, bading eller fysisk undersøkelse.
  • Smerter, blødning eller andre fysiske symptomer i underliv/anus.
  • Gjentatte urinveisproblemer.
  • Regresjon i toalettferdigheter.


6–9 ÅR — TIDLIG SKOLEALDER

Fysiske tegn

  • Gjentatte blåmerker.
  • Skader som forklares forskjellig av barnet og forelderen.
  • Skader på uvanlige steder.
  • Brannskader, bitt eller andre merker.
  • Hyppige diffuse smerter.
  • Hodepine.
  • Magesmerter.
  • Søvnproblemer.
  • Mareritt.
  • Endret appetitt.
  • Vekttap eller vekstproblemer.
  • Uforklarlig tretthet.
  • Ubehandlede skader eller sykdom.
  • Dårlig hygiene eller mangelfull bekledning dersom dette inngår i et større omsorgssviktmønster.

Fysisk atferd

  • Skvetter ved berøring.
  • Virker redd for voksne.
  • Virker spesielt redd for én bestemt forelder.
  • Unngår å være alene med forelderen.
  • Blir svært anspent når telefonen fra forelderen kommer.
  • Nekter å dra hjem.
  • Vil ikke forlate skole/barnehage.
  • Blir svært «flink» og lydig.
  • Tar overdreven ansvar for andre.
  • Forsøker å beskytte søsken.
  • Aggressivitet.
  • Voldelig lek.
  • Selvskading kan begynne å forekomme.
  • Trekker seg fra lek med andre barn.

Emosjonelle tegn

  • Angst.
  • Depressive trekk.
  • Skam.
  • Vedvarende skyldfølelse.
  • Lav selvfølelse.
  • Følelse av å være verdiløs.
  • Sterk frykt for straff.
  • Frykt for å fortelle sannheten.
  • Overdreven bekymring for foreldrenes følelser.
  • Følelse av ansvar for forelderen.
  • Følelsesmessig avstengthet.
  • Utbrudd av sinne.
  • Hyppig gråt.
  • Sosial tilbaketrekning.
  • Vansker med vennskap.

Mental/kognitivt

  • Konsentrasjonsvansker.
  • Hukommelsesproblemer.
  • Vanskeligheter med å fullføre oppgaver.
  • Fallende skoleprestasjoner.
  • Skolevegring.
  • Vansker med problemløsning.
  • Vansker med å regulere følelser.
  • Barnet virker konstant på vakt.
  • Overdreven opptatthet av foreldrens humør.
  • Barnet analyserer hele tiden hva som kan gjøre forelderen sint.

Barn i skolealder som opplever vold/traumer kan blant annet utvikle mareritt, søvnproblemer, aggresjon, problemer med jevnaldrende, konsentrasjonsvansker, skolevegring og emosjonell nummenhet.

Psykisk/emosjonell vold

Kan vise seg gjennom:

  • «Jeg er dum.»
  • «Jeg gjør alltid alt feil.»
  • «Mamma/pappa blir sint hvis jeg sier det.»
  • Overdreven behov for å tilfredsstille forelderen.
  • Barnet forsvarer forelderen selv når andre påpeker skadelig atferd.
  • Barnet tar ansvar for foreldrens følelser.
  • Barnet sier at det må «passe på» forelderen.
  • Barnet tror at vold eller straff skyldes dets egen oppførsel.
  • Barnet er redd for å fortelle lærere hva som skjer hjemme.


10–12 ÅR — MELLOMTRINNET

Her blir tegnene ofte mer komplekse fordi barnet i større grad kan skjule eller forklare bort det som skjer hjemme.

Fysiske tegn

  • Uforklarlige skader.
  • Klær som dekker kroppen til tross for varmt vær.
  • Forsøk på å skjule blåmerker.
  • Gjentatte hodepiner.
  • Magesmerter.
  • Søvnproblemer.
  • Mareritt.
  • Endringer i appetitt.
  • Vekttap eller vektøkning.
  • Tretthet.
  • Psykosomatiske plager.
  • Selvskading.
  • Uforklarlige seksuelle helseproblemer.

Atferd

  • Blir plutselig svært stille.
  • Eller plutselig svært aggressiv.
  • Vil ikke hjem.
  • Kommer ofte for sent hjem.
  • Ber om å få være hos venner.
  • Trekker seg fra familien.
  • Isolerer seg på rommet.
  • Slutter med fritidsaktiviteter.
  • Skolefravær.
  • Fallende karakterer.
  • Konflikter med lærere.
  • Problemer med venner.
  • Løgn og hemmelighold.
  • Overdreven mobilbruk eller plutselig skjult mobilbruk.
  • Rømmer hjemmefra.
  • Begynner å bruke rusmidler eller eksperimenterer med dem.

Emosjonelle tegn

  • Angst.
  • Depressive symptomer.
  • Skam.
  • Selvhat.
  • Lav selvfølelse.
  • Håpløshet.
  • Sinne.
  • Følelsesmessig nummenhet.
  • Sterk skyldfølelse.
  • Frykt for å svikte forelderen.
  • Overdreven lojalitet.
  • Vanskeligheter med tillit.
  • Vanskeligheter med å knytte seg til andre voksne.
  • Sterk reaksjon på kritikk.

Mental/kognitivt

  • Konsentrasjonsvansker.
  • Hukommelsesvansker.
  • Problemer med skolearbeid.
  • Hyperårvåkenhet.
  • Konstant overvåking av andres humør.
  • Vansker med å skille mellom skyld og ansvar.
  • Forvrengt oppfatning av hva som er «normal» foreldreatferd.
  • Vanskeligheter med å identifisere egne behov.
  • Barnet kan begynne å rasjonalisere eller bagatellisere volden.


13–17 ÅR — UNGDOM

Hos ungdom blir tegnene ofte mer atferdsmessige og kan feilaktig tolkes som «vanlig tenåringsopprør». Det avgjørende er ofte endring fra ungdommens tidligere fungering.

Fysiske tegn

  • Uforklarlige skader.
  • Forsøk på å skjule skader med klær.
  • Langermede klær eller andre klær som dekker kroppen i varmt vær.
  • Søvnforstyrrelser.
  • Søvnmangel.
  • Mareritt.
  • Hodepine.
  • Magesmerter.
  • Endret appetitt.
  • Spiseforstyrret atferd.
  • Vekttap.
  • Selvskading.
  • Somatiske plager uten klar medisinsk forklaring.
  • Seksuelle helseproblemer.
  • Graviditet eller seksuelt overførbare infeksjoner i relevant kontekst.

Fysisk atferd

  • Rømmer hjemmefra.
  • Forsvinner over lengre perioder.
  • Nekter å dra hjem.
  • Unngår forelderen.
  • Holder seg konstant hos venner.
  • Blir svært opptatt av å være økonomisk eller praktisk selvstendig.
  • Selvskading.
  • Risikofylt atferd.
  • Aggressivitet.
  • Vold mot andre.
  • Rusmiddelbruk.
  • Seksuelt risikofylt atferd.

Slike atferdsendringer er dokumentert som mulige tegn hos ungdom, men de kan selvfølgelig også ha mange andre årsaker.

Emosjonelle tegn

  • Depresjon.
  • Angst.
  • Panikk.
  • Vedvarende sinne.
  • Skam.
  • Selvforakt.
  • Følelse av håpløshet.
  • Emosjonell nummenhet.
  • Sosial isolasjon.
  • Vanskeligheter med nære relasjoner.
  • Sterk mistillit.
  • Vanskeligheter med autoriteter.
  • Følelse av å være fanget.
  • Følelse av ansvar for forelderen.
  • Overdreven skyldfølelse.

Mental/kognitivt

  • Konsentrasjonsvansker.
  • Fall i skoleprestasjoner.
  • Fravær.
  • Vanskeligheter med å planlegge.
  • Problemer med beslutninger.
  • Hyperårvåkenhet.
  • Stadig overvåking av omgivelsene.
  • Tanker om at «det er min skyld».
  • Vanskeligheter med å forstå egne grenser.
  • Normalisering av vold.
  • Problemer med å stole på egne minner eller vurderinger.
  • Forvirring rundt hva som faktisk har skjedd.
  • Dissosiative reaksjoner eller følelsen av å «koble ut».


Generelle tegn på vold hos barn og unge

  1. Plutselig eller gradvis personlighetsendring.
  2. Uvanlig frykt for en bestemt voksen.
  3. Barnet blir ekstremt stille eller ekstremt aggressivt.
  4. Regresjon.
  5. Søvnproblemer og mareritt.
  6. Endret appetitt.
  7. Gjentatte diffuse fysiske plager.
  8. Skoleproblemer.
  9. Konsentrasjonsproblemer.
  10. Sosial tilbaketrekning.
  11. Lav selvfølelse.
  12. Overdreven skyldfølelse.
  13. Hyperårvåkenhet.
  14. Selvskading.
  15. Rømning.
  16. Seksualisert atferd som ikke passer utviklingsnivået.
  17. Uforklarlige skader.
  18. Forsøk på å skjule skader.
  19. Barnet virker redd for å fortelle.
  20. Barnet beskytter eller forsvarer en forelder på en måte som virker uvanlig sterk.
  21. Barnet føler ansvar for foreldrens følelser.
  22. Barnet viser tydelig forskjellig fungering hos forskjellige omsorgspersoner.
  23. Barnet uttrykker frykt for konsekvensene av å fortelle sannheten.
  24. Barnet sier at det ikke får lov til å fortelle andre hva som skjer hjemme.

Dette er fysisk og emosjonell vold av barn

Psykisk/emosjonell vold kan være vanskeligere å oppdage fordi den ofte ikke etterlater fysiske merker.

  • Konstant kritikk.
  • Barnet blir kalt dumt, vanskelig, sykt, håpløst eller lignende.
  • Ydmykelse.
  • Offentlig ydmykelse.
  • Trusler.
  • Skremming.
  • Intimidering.
  • Avvisning.
  • Ignorering.
  • Kulde.
  • Tilbakeholdelse av kjærlighet som straff.
  • Gjentatt skyldlegging.
  • Barnet gjøres til syndebukk.
  • Forelderen gjør barnet ansvarlig for familiens problemer.
  • Forelderen forteller barnet at det ødelegger familien.
  • Forelderen truer med å forlate barnet.
  • Forelderen truer med å skade seg selv dersom barnet ikke adlyder.
  • Forelderen bruker barnets frykt mot barnet.
  • Isolering fra venner.
  • Kontroll av klær.
  • Kontroll av telefon og sosiale medier.
  • Kontroll av hvem barnet får møte.
  • Overdreven overvåkning.
  • Barnets privatliv respekteres ikke.
  • Barnet får ikke lov til å ha egne meninger.
  • Barnets følelser avvises eller latterliggjøres.
  • Forelderen nekter å anerkjenne barnets opplevelser.
  • Forelderen omskriver hendelser slik at barnet begynner å tvile på seg selv.
  • Barnet får beskjed om at det «innbiller seg ting».
  • Barnet får beskjed om at andre ikke vil tro på det.
  • Barnet blir tvunget til å holde familiehemmeligheter.

Bufdir beskriver blant annet kritikk av personens verdi, avvisning, ignorering, ekskludering, tvang, skyldlegging, skremmende situasjoner, kontroll og negativ sosial kontroll som relevante former for psykisk vold.


Generelle tegn på at barnet blir utsatt for manipulasjon og kontroll


Manipulasjon er særlig viktig å se etter som et mønster mellom forelder og barn, ikke bare som enkeltstående episoder.

  • Barnet må hele tiden passe på foreldrens humør.
  • Barnet forsøker å forhindre at forelderen blir sint.
  • Barnet føler ansvar for foreldrens følelser.
  • Barnet sier «jeg kan ikke gjøre X fordi mamma/pappa blir lei seg».
  • Barnet forsvarer forelderen automatisk.
  • Barnet trekker tilbake ting det tidligere har fortalt.
  • Barnet endrer forklaring etter å ha snakket med forelderen.
  • Barnet virker redd for konsekvensene av å fortelle sannheten.
  • Barnet sier «jeg har lovet å ikke si det».
  • Barnet blir instruert i hva det skal si til andre voksne.
  • Barnet bruker voksenformuleringer som virker innlærte.
  • Barnet sier at bestemte voksne «ikke liker mamma/pappa».
  • Barnet mener det må velge side.
  • Barnet føler skyld hvis det har det hyggelig hos den andre forelderen.
  • Barnet blir fortalt at den andre forelderen er farlig/gal/slem uten at barnet selv kan forklare hvorfor.
  • Barnet brukes til å videreformidle meldinger mellom voksne.
  • Barnet blir gjort ansvarlig for foreldrenes konflikt.
  • Barnet presses til å holde informasjon hemmelig.
  • Barnet belønnes for lojalitet.
  • Barnet straffes emosjonelt for å være glad i eller ha kontakt med andre personer.
  • Forelderen fremstiller seg konsekvent som offer og barnet som ansvarlig for å «redde» forelderen.
  • Barnet uttrykker at det må beskytte forelderen.
  • Barnet blir redd for at en forelder skal «bli alene» dersom barnet forteller sannheten.

Emosjonell mishandling kan blant annet innebære manipulasjon, kontroll, isolasjon, skyldlegging, manglende anerkjennelse av barnets individualitet og forsøk på å kontrollere barnets liv.


Generelle tegn på seksuelle overgrep/vold

Fysiske

  • Smerter i underlivet.
  • Smerter rundt anus.
  • Blødning.
  • Blåmerker.
  • Sår.
  • Hevelse.
  • Utflod.
  • Smerter ved vannlating.
  • Smerter ved avføring.
  • Gjentatte urinveisinfeksjoner.
  • Seksuelt overførbar infeksjon.
  • Graviditet.
  • Ødelagt/blodig undertøy.
  • Vanskeligheter med å sitte eller gå.

Atferdsmessige

  • Seksualisert lek som ikke passer alderen.
  • Seksualisert språk.
  • Seksualisert tegning.
  • Forsøk på seksuell kontakt med andre barn.
  • Plutselig overdreven kunnskap om sex.
  • Masturbasjonsatferd som blir tvangspreget eller svært aldersuventet.
  • Seksuell atferd kombinert med tvang eller makt.
  • Sterk motstand mot bading, stell eller undersøkelser.
  • Frykt for en bestemt person.
  • Unngår å være alene med en bestemt voksen.
  • Søvnproblemer.
  • Mareritt.
  • Sengevæting/regresjon.
  • Selvskading.
  • Rømning.
  • Risikofylt seksuell atferd hos ungdom.

Emosjonelle

  • Skam.
  • Skyld.
  • Angst.
  • Depresjon.
  • Frykt.
  • Avsky mot egen kropp.
  • Seksuell skam.
  • Følelse av å være «ødelagt».
  • Problemer med tillit.
  • Vansker med fysisk nærhet.
  • Sterk reaksjon på bestemte berøringer.
  • Emosjonell nummenhet.


Et særlig viktig mønster: Barnet før og etter kontakt med voldsutøver



Et av de mest interessante observasjonspunktene er ikke nødvendigvis ett symptom, men systematiske forskjeller i barnets fungering avhengig av hvilken omsorgsperson barnet er sammen med.

Eksempler:

  • Barnet er avslappet hos andre voksne, men blir anspent når forelderen kommer.
  • Barnet er frittalende før kontakt med forelderen, men blir stille etterpå.
  • Barnet forteller noe og trekker det senere tilbake.
  • Barnet får fysiske symptomer før samvær.
  • Barnet får søvnproblemer før eller etter samvær.
  • Barnet blir ekstremt sint etter kontakt med forelderen.
  • Barnet blir uvanlig engstelig før det skal hjem.
  • Barnet vil ikke forlate en trygg voksen.
  • Barnet begynner å bruke foreldrens formuleringer etter samvær.
  • Barnet virker lettet når forelderen går.
  • Barnet blir hyperaktivt, aggressivt eller følelsesmessig avstengt etter kontakt.
  • Barnet trenger uvanlig lang tid på å «lande» etter samvær.

Et gjentakende og tydelig mønster knyttet til bestemte situasjoner eller personer kan være viktig å dokumentere og undersøke nærmere. Barns reaksjoner på traumer påvirkes blant annet av alder, utviklingsnivå, alvorlighetsgrad og hvordan omsorgspersonene reagerer på hendelsene.




Lignende tema