Hvorfor norsk straffeideologi er ubrukelig
Straffeideologien vår er basert på fire punkter:
Normalitet som skal tilse at hverdagen i et fengselsopphold gjenspeiler sivilsamfunnet.
Rehabilitering fremfor straff hvor målet er å forebygge nye lovbrudd ved å gi dem mestringsfølelse, tilby dem kurs som sinnemestring, rusmestring og økonomistyring. Dette skal visstnok påvirke den innsatte til å slutte å bryte loven.
Dynamisk sikkerhet gjennom “relasjoner” og “konfliktforebygging” som verktøy. Tanken her er at innsatte skal forme tette relasjoner til både fengselsansatte og andre innsatte, og at fengselsansatte skal oppfatte og håndtere voldsutøvers frustrasjon og fysisk voldsutøvelse før det vokser og utviklet seg.
Gradvis løslatelse skal så redusere sjokkeffekten til voldsutøver ved å forhindre at overgangen til frihet blir for brå – hvis overgangen blir for brå, mener vi at sjansene for tilbakefall øker. For å gjøre overgangen så skånsom som mulig for voldsutøver blir hen flyttet til lavere sikkerhet, åpent fengsel, overgangsbolig, og eventuelt til soning med fotlenke mot slutten.
Kort oppsummert: barnehage.
HVORFOR DETTE IKKE FUNGERER PÅ VOLDSUTØVERE
Hovedmålet med landets straffeideologi er at straffen skal endre den domfelte gjennom rehabilitering, slik at hen ikke begår nye lovbrudd.
Pinglig nok tror systemet at et par nye år i barnehage for et behandlingsresistent rovdyr, er løsningen.
Et voksent menneske som utøver systematisk vold, vil alltid utøve vold.
House of Leo liker å kalle dette for “Cycle of impossible“:
Voldsutøver utøver vold fordi hen tidligere har blitt utsatt for vold eller annen traume, som har gitt svikt i empati, selvinnsikt og evnen til å være ydmyk.
Voldsutøver utøver vold fordi hen mangler egenskaper som empati, selvinnsikt og evnen til å være ydmyk.
For at voldsutøver skal oppnå permanent endring i fundamentale mekanismer og adferd må hen leges (les: ta tak i egne traumer).
For at en person skal lykkes med å lege store traumer, endre fundamentale mekanismer og adferd må hen inneha egenskaper som empati, selvinnsikt og evnen til å være ydmyk.
Egenskapene empati, selvinnsikt og evnen til å være ydmyk eksisterer ikke, derav er endring ikke mulig.

Cycle of impossible handler om at voldsutøver utøver vold nettopp fordi de mangler kritiske egenskaper, og at disse er egenskaper som er nødvendige å ha for å endre det.
www.houseofleo.no
Skadelig adferd gjort enkelt.
